hits

fremskritt

literally! Gikk en liten tur igår, og det føles så bra! Det er en ting å si at jeg er bedre fra ME, og en ting å faktisk gjøre noe for å bevise det. Smilte hele veien, haha. 





sytten

Idag, mine damer og herrer, er jeg og sytten år. Tusen takk for fantastiske gaver og flotte gratulasjoner, love you all!

Tanker

Klokken er allerede ti om morgenen og jeg har ikke sovet inatt. Kan igrunn bare stryke alt jeg hadde av planer idag, for jeg kommer til å slukne på sofaen innen seksten-nullnull. Dette vet jeg for det skjedde igår, det skjedde dagen før, og det skjer alle netter jeg ikke sover. Det nytter heller ikke å gjøre noe før fire for jeg kommer til å være et vrak hele formiddagen, helt til søvnen tar meg. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om søvnløse netter, jeg bare finner ikke ord på det jeg egentlig vil si. Det går vel noe i den dur at jeg ikke har det så bra nå for tiden. Jeg er ikke så utmattet lenger da, har ikke vært det på en stund heller. Det føler som om ME slipper taket, men istedet ligger det andre ting som plager meg. Så sånn sett føler jeg at det aldri har vært verre å leve, men samtidig er jeg ikke plaget av utmattelse på den måten.




uten humør

Hei, lenge siden sist. Har kommet hjem fra Hellas, men det spiller egentlig ingen stor rolle. Idag er en sånn dag hvor jeg sitter i sofaen og slenger ut sære lyder, jeg tror det en blanding mellom gråtkvalt og sint. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg er trist, eller hvorfor jeg er sint. Jeg vet bare at jeg er utrolig trøtt fordi jeg hadde mareritt inatt igjen. 




lately

Savner alt, men savner ingenting. Vil hjem, men vil ikke hjem. Er glad, men er ikke glad. Jeg vet ingenting lenger

stikker av

Jeg har greid å tvinne døgnrytmen rundt lillefingeren, i over tre uker har den vært der. Jeg har gjort en aktivitet hver dag, mer eller mindre. Lagt meg, og så stått opp; til samme tid hver dag.

Men så går det ikke lenger, og nå ligger jeg her. Er våken om nettene, umotivert, med tanker som flyter over hverandre i et evig øresus.

Det har blitt til at venner blir satt til side (unnskyld), for jeg orker ikke å snakke, orker ikke tenke. Plutselig er ikke ME mitt største problem lenger, for det er så mye annet dritt i hodet mitt som plager meg.

Det hjelper egentlig ikke at jeg for øyeblikket ligger på et hotell utenfor Gardemoen, og at om tre timer sitter vi på gaten vår, nesten på vei til Hellas.

Hva er det man sier; god tur?

Hjemme i egen seng

Da er jeg endelig tilbake i Ålesund. De to siste ukene har vært utrolig fine, men samtidig kjempeslitsomme.

Jeg fikk vel knapt skrevet ett innlegg mens jeg var der og resten av tiden ble brukt på leting etter internett, Karl Johan, og legetimer. Nå har jeg blitt sendt hjem, sammen med aktivitetsplan for dagen og velvitende om en del ting som jeg ikke var helt klar over. Jeg er vel egentlig ganske lettet over å endelig få snakket med noen, men når du plutselig står der med svak sosial angst er det ikke så gøy likevel.

Nå er jeg ihvertfall hjemme. Er sliten, men på en bra måte! Har allerede prøvd å ta i bruk planen, og dagens aktivitet har vært grilltur på emblemsanden!

Dag 1 på Riksen

Hei! I dag kl. 9 møtte vi opp på sykehuset og etter litt venting fikk vi tildelt et rom før det var samtaler med legene. Var veldig sliten etter et par timer, så sovnet i fanget til mamma på det siste møtet. Senere, etter middag, dro vi på Karl Johan og spiste is før vi dro vi tilbake til sykehuset. Nå ligger jeg i senga på rommet jeg har fått, er kjempetrøtt!

Imorgen skal vi snakke med legen som er flinkest med ME, så det blir spennende!

Oslo

Har vært en liten stund siden forrige innlegg nå, men har faktisk levd litt! Pappa fikk hentet en rullestol til 17.mai sånn at jeg kunne bli med ut, og den har jeg beholdt siden. Har vært på turer med både Oda, og med familien i fineværet. Det har rett og slett vært fantastisk!

Og nå er jeg på vei til Oslo, har nemlig kommet inn på Rikshospitalet. Skal være der i to uker, så dette blir spennende! Tenkte at jeg kunne prøvd å oppdatere litt på hva som skjer når jeg er der? Hvis det er til interesse for noen da.

the intouchables

Så denne utrolig nydelige filmen med Oda for noen dager siden. Midt i filmen fant jeg ut at dette er min nye favoritt, og jeg har planer om å se den mange ganger! Virkelig verdt å se, så tenkte jeg skulle si ifra til dere!